Det var ikke min fortjeneste at jeg traff kjæresten min. Det var til de grader arrangert.

Fredag diskuteres integrering på Arbeiderpartiets landsmøte i Folkets hus i Oslo. Det skal snakkes om tro, håp og ikke minst kjærlighet fra den rosekledde talerstolen. For den følelsesmessige relasjonen har for mange blitt politikk. Integreringspolitikk.

Moderne kjærlighet skjer ikke i et vakuum. To mennesker som velger å holde sammen har alltid utenforliggende påvirkninger, enten den ene eller andre veien. For meg var det positivt.

En kollega mente at hun var den rette for meg. Det viste seg å være riktig. Også familien min mener det er positivt. Venner av meg viser også tommelen opp.

Jeg liker å tro at jeg helt på egenhånd har valgt henne som min kjæreste. Men hvordan hadde jeg reagert hvis kollegaer, venner og familie hadde ment at hun var alt annet enn bra for meg?

Eller motsatt; Hvor påvirket er mitt valg av at menneskene jeg har rundt meg synes hun er helt fantastisk?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg lurer på hvor grensen går mellom fri vilje, arrangement og tvang.

Jonas Gahr Støre har jobbet i over ett år med Arbeiderpartiets nye integreringspolitikk. Innstillingen til utvalget hans skal diskuteres bredt på landsmøtet i helgen.

Da han for noen måneder siden la frem rapporten gikk jeg i dialog med utenriksministeren om ekteskap:

«Synes du det er greit at min mor sier til meg at hun og faren min har et vennepar, som har en datter, som de gjerne vil at jeg skal gifte meg med? De ser helst at jeg gifter meg med henne. Og hvis jeg ikke gjør det, så blir besteforeldrene mine sinte», spurte jeg (dette er et tenkt tilfelle uten rot i min virkelighet).

Jonas svarte at det arrangerte er føringer som blir gjort av familie, slekt og venner og at tvang betyr at noen har satt seg over din vilje. Det kan de fleste være enige om.

Det er rettsvesenet som avgjør om man gir føringer eller tvinger noen i Norge. Men det er vanskelig å fastlå om det som gjøres er tvang. Politikere og samfunnsdebattanter må likevel snakke om dette, og ikke la seg hindre av redselen for å tråkke noen på tærne.

Norge forbyr at noen påtvinger et annet menneske en vilje. Men vi skal også stake ut en retning for samfunnet vi skal leve i sammen. Noen kaller det normer. Og jeg tror det var det Jonas Gahr Støre snakket om da han sa dette om bryllup:

«Jeg liker verken arrangert eller tvang. Jeg ser at noen sier at det er veldig fint med arrangert for da slipper man å ta valg. Jeg synes det er… De får nøye seg med å arrangere bryllup».

Tips oss hvis dette innlegget er upassende