Jeg er sint, trist, frustrert, forbannet og oppgitt. Og jeg kan ikke huske å ha følt meg mer maktesløs enn nå.

Den følelsen er alt annet enn unik i Norge i dag. Vi står mange sammen nå, og det må vi fortsette med i dagene som kommer.

Mennesker dekket med blod, knuste vinduer, bygninger og kjøretøy dannet et gatebilde som tatt ut av en krigssone i Oslo fredag ettermiddag.

Dette var kulissene for de dramatiske scenene som utspant seg midt i regjeringskvartalet. En svært kraftig bombe gikk av i gaten mellom regjeringens hovedbygning og bygningen til blant annet Olje- og energidepartementet. Eksplosjonen drepte syv personer.

VG-huset ligger bokstavelig talt i begivenhetenes sentrum for terrorhandlingen.

Hver dag går jeg til og fra jobb gjennom gaten hvor det smalt. Én uke i måneden slutter jeg klokken 15. Bilbomben gikk av bare 20 minutter senere enn det. Nærmere kan man knapt komme en så dramatisk hendelse uten at det går ordentlig galt.

Jeg var ikke på jobb i dag, og har fått bekreftet at alle mine kjære kollegaer og venner i VG er i god behold etter det som har skjedd. Det er flaks. Det er mange av oss som ofte er på det som i går hadde vært helt feil sted til feil tid.

En idyllisk og sommerlig stemning på AUFs leir på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud ble fredag avbrudd av en ubuden gjest med et skytevåpen i hendene. Mannen skjøt og drepte en mengde ungdommer. Minst 84 er bekreftet drept når jeg skriver dette, men tallet er ventet å stige.

Det var en massakre, et angrep på det politiske Norge og et angrep på vårt demokrati. Det er lite annet som er så feigt som å angripe en fredelig politisk ungdomsleir på den måten som ble gjort fredag. Det er forjævlig.

Gårsdagens hendelse viser at ikke alle terrorister er ekstreme muslimer med ikke-vestlig bakgrunn. Alle religioner og politiske fløyer har sine ekstreme utgaver og ekstremister, som utgjør et problem for oss andre.

Men uansett hvor mange idiotiske handlinger vi blir utsatt for, skal vi huske statsminister Jens Stoltenbergs ord:

«De skal ikke få ødelegge oss. Vi er et lite land, men vi er et stolt land. Dere skal ikke få ødelegge vårt arbeid for en bedre verden. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal få hindre oss i å være Norge».

Under et massivt press og med etterkrigstidens dødeligste angrep på norsk jord bare timer i forveien, holdt Stoltenberg er historisk og meget god tale. Han viste seg som en samlende statsmann og hans ord i går vil bli husket lenge.

De siste årene har vi sett terrorangrep verden over og i våre nærmeste naboland. Faenskapet har stadig kommet nærmere, men det har vært vanskelig å forestille seg at det skulle skje rett utenfor våre dører. Men nå virker det som om resten av verden har kommet til Norge.

Og reaksjonen min på det er den samme som da jeg oppdaget terrorangrepet i går: Faen, altså!

Mads A.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende